Askepotts dagbok
Martin Elmer

Pia er 14 år og vil bli forfatter - derfor skriver hun dagbok om seg selv og sin noe spesielle storfamilie. Hjemme bor mange generasjoner under samme tak, og Pia har ufrivillig fått rollen som familiens Askepott. Må noe gjøres, er det ofte opp til henne å få det gjort! Vi følger den ansvarsbevisste ungjenta gjennom et år som byr på mange opplevelser og omveltninger både for familien og henne selv - ikke minst i forhold til kjærligheten..!

Beileren hennes heter Vilhelm, og gjør sitt beste for at Pia skal bli interessert i ham. Pia har en yngre bror som har transvestittiske tendenser, to eldre brødre hvorav en er homofil, en mor som sitter i Folketinget, og en far som er kokk på en norsk oljeplattform og drømmer om å åpne egen restaurant. I tillegg består familien av både besteforeldre og oldeforeldre, og de gjør alle en innsats for å holde Pia opptatt eller frustrert... Pia skriver både dagbok og selvbiografi, og krydrer skriveriene med vers og stiloppgaver med maleriske beskrivelser av årets måneder.

"Lørdag 28. februar
Alle har et genialt øyeblikk minst én gang om året (tror jeg). Mitt åpenbarte seg med samme blenden­de lysvirkning som et sikksakklyn. Det skjedde mens jeg satt og sløvet foran kaminen hvor en søvnig ild døset og nikket litt over et par harde treknuter.

En måte å tjene penger på og hjelpe pappa til å få en restaurant kunne være å skrive selvbio­grafien min. Det pleier kun folk over 50 å gjøre. Men hva kan man overhodet huske når man har nådd den alderen?

Ifølge mamma har alle voksne tre slags hukommelser: Den gode, den dårlige og den som passer for anledningen.

Søndag 29. februar
OLDEFARS 95-ÅRSDAG
Oldefar gjør et stort nummer ut av å fylle 25. Det stod også skrevet med kakesprøyten i glasuren på gulrotkaken jeg hadde laget til ham.

Ordrupvillaen var pyntet med flagg og girlan­dere. Der var så mange kjente menne­sker fra kvartalet at vi fra Heg­nin­­gen var de eneste jeg aldri hadde hørt om. Olde­far var spesielt glad og stolt over en liten delegasjon fra Henry Georges Forening. Den har han vært medlem av i 70 år. På spørsmålet om noe plaget ham i forbindelse med hans høye alder, sa oldefar til en journalist fra lokalavisen:

”Jeg er begynt å bli distrè. Hver gang jeg klager over at ingenting mer er hva det har vært, glemmer jeg å regne med meg selv.”

Dette har jeg tenkt mye over:
Mennesket forlater barn­­­dommen uten å vite hva ung­dommen er. Det gif­ter seg uten å vite hva ekteskapet in­nebærer. Selv når det går inn i alderdommen vet men­nesket ikke hvor det er på vei. Menne­skets verden er de uerfarnes klode.

Mandag 1. mars
Selvbiografien har fått tittelen: ”Min ustyrlige fami­lie”. Ved ustyrlig mener jeg i denne forbindelse mennesker som ikke er til å holde styr på og sjelden retter seg etter andre enn seg selv.

Det er øyeblikk da jeg kunne ønske meg familien min en hel del annerledes — mer impulsive, mindre navlebeskuende. Skul­le lykkens gudinne noensinne banke på døren vår, vil de klage over støyen.

For meg er de eneste riktige menneskene de gale — de som er gale etter å leve, gale etter å snakke, gale til å finne på, de som ønsker alt på en gang og aldri gjesper eller kom­mer med en likegyldig bemerkning, men som brenner, brenner, brenner som tindrende gule ro­merlys.

Tirsdag 2. mars
Vilhelm hadde en lapp med til læreren vår:
Vilhelm møter uforberedt i engelsk. Han er så hes at han knapt kan snakke dansk.
Vilhelm er en snakkemaskin med selvstarter og burde være hes langt oftere."

Askepotts dagbok
av Martin Elmer
(ISBN 82-997054-9-5)
194 sider - 12,5 x 20 cm. - kr. 199,- (heftet)
Fraktfritt tilsendt. Faktura medfølger.

Bestill: forlag@kristians1.net